Vil ha debatt på deltemeninger.no
Tekst: Per Rune Eknes, SkoleMagasinet
Fornyingsminister Heidi Grande Røys var klar i sin tale da hun i dag åpnet Nordens største Friprogramvare konferanse i Folketeateret i Oslo i dag.
— Dere må si deres mening, uansett politisk holdepunkt eller innstilling.
Deretter åpnet hun et nytt nettsted nettopp for å få opp en debatt om den statlige IKT-politikken.
Med nettstedet håper ministeren at debatten kan bli meningsfull, der man fokuserer på deling av kunnskap.
— Det må være ulike meninger som kommer frem, for det er da man kan lage god politikk. Delingskulturen på Internett utfordrer den sosiale frihet og det er derfor svært viktig å diskutere dette, fortsatte ministeren. Dersom man teller alt arbeidet som er lagt inn for eksempel på Wikipedia så kommer man opp i 55.000 årsverk, da ser man hvilken betydning deling har, mente hun.
Ikke bare gode erfaringer
Nå har ikke forsøkene på å få i gang en debatt for å få frem gode ideer alltid gitt dette. I 2006 da Grande Røys debuterte som statsråd, etablerte de ett nettsted for diskusjon med det resultatet at det kun kom 4 innlegg, og 3 av de innleggene var kritikk for at sidene var på nynorsk. Imidlertid
kunne ministeren også referere til en åpen løsning som hadde fungert. Det ble nemlig nylig lagt ut en generell reiseregning på nettet, selvfølgelig åpen for alle. Denne ble etter ministerens mening konstruktivt både kritisert og vurdert slik at resultatet ble svært så bra.
— Delingskulturen på internett utfordrer det sosiale livet, derfor må myndighetene ta dette på alvor, sa Grande Røys. Så godt som alle er på nett i dag. Og det finnes en rekke nettsamfunn som vi ikke vet om eksisterer om 5 år, fortsatte hun. Det etableres nye måter å dele på, og vi må se på hvilke strategier som skal velges ut i for dette, hva skal reguleres? Hvordan skal man forholde seg til de nye distribusjonsmetodene? I dag er det jo slik man laster og distribuerer på måter som gjør at de fleste egentlig er forbrytere. Det er da vi må vurdere om lovene våre er riktige, forsatte hun uten å gi oss noe svar på det.
Deltemeninger.no er satt sammen av tre deler samt en del fra ministeren. De tre delene har vær sine redaktører som skal holde debatten i gang både på innhold og form. Den ene bolken Åpen, fri og tilgjengelig er allerede åpnet, mens Demokratisk delingskultur og Barn og unge i nettverksamfunnet er andre bolker som etter hvert blir aktive. De tre delene av boka blir lagt ut til fri nedlasting og debatt fram mot lansering av en papirversjon den 19. mai. Boken vil også ha artikler fra en rekke fagfolk på området, og selvfølgelig er den tilgjengelig også på nett, www.deltemeninger.no. |
|
Varnish — en gladhistorie for fri programvare
Av Trond Husø, SkoleMagasinet
VG Nett utviklet sammen med Linpro webakseleratoren Varnish. Selskapet brukte én million kroner og da løsningen var tilfredsstillende fikk Linpro løsningen. Det har vært en lykkehistorie for VG.
— Etter at vi overleverte koden er denne blitt videreutviklet av A-pressen, Aftenposten, Finn og Wikia. Dermed har vi fått det vi vil ha og mye mer. Det har gitt oss en markedsledende webakselerator, forteller driftssjef i VG Nett, Audun Ytterdal.
Wikia er organisasjonen bak nettsteder som Wikipedia. Ytterdal mener også at VG Netts satsing på fri programvare gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet.
— Vi ser at vi tiltrekker oss dyktige medarbeidere, sier Ytterdal.
Varnish er viktig for nettsiden til VG. Det er denne løsningen som gjør at nettsiden er så raskt. Det til tross for at nettstedet kanskje er et av norges mest besøkte.
Åpen vs lukket
Ytterdal ser både fordeler og ulemper med fri og proprietær programvare. Ved å bruke proprietær programvare, eller lukket hyllevare, har VG Nett et selskap de kan legge ansvaret på dersom noe går galt. De får også support, og de vet at det drives utvikling og oppdatering av produktet. Det medfølger også god dokumentasjon på produktet. Men det er også ulemper med prorpitær programvare:
— Hvis det er en feil i for eksempel Oracle-databasen så kan det ta tid før denne blir fikset fordi den norske kunden som har rapportert feilen ikke er stor nok til å bli prioritert, sier han.
Her brukte Audun Ytterdal Bergen kommune som eksempel.
— For Oracle i Norge er kommunen en viktig kunde, men de blir ikke store nok på verdensbasis, sier Ytteral.
Økt sikkerhet
Med bruk av fri programvare mener Ytterdal at driftsansvarlige må følge nøye med på å installere sikkerhetspatcher.
— Vi bruker Wordpress på våre blogger. Dette er en populær programvare og hvis noen der ute finner et sikkerhetshull handler det om å ta ned så mange slike blogger som mulig. Derfor må vi være helt på høyden, forteller driftssjefen.
Nettopp populæritet er den største utfordringen for fri programvare. Jo mer populær løsningen blir, desto større er sjansen for at denne løsningens svakheter blir utnyttet. I sitt innlegg om Open Streetmap var nettopp dette noe Andy Allan kom inn på. |
Krisen den «perfekte storm»
Werner Knoblich, visepresident i Red Hat, mener det finnes muligheter i dagens økonomiske situasjon, og at krisen tilrettelegger for mer bruk av fri programvare.
Av Per Rune Eknes, SkoleMagasinet
— Vi er nå i en unik situasjon hvor det økonomiske presset med de IT-kravene som stilles, samtidig som fri programvare er blitt moden nok til å leveres til markedet, gjør at vi er i en «perfekt storm»-situasjon.
Han peker på forskning som er gjort innenfor området. Denne viser at 96 prosent av de som svarte mener at den økonomiske situasjonen er bra for fri programvare. 53 prosent svarte at de kom til å øke bruken av Linux på servere, mens 48 prosent svarte at de ville ta i bruk Linux på skrivebordet.
— Dette ser vi hos Red Hat. Ønsket om å få Linux på skrivebordet er økende. Og jo lenger selskapene bruker fri programvare, desto mindre viktig blir besparelser og lisenser, sier Knoblich. Selv om det ser positivt ut med tanke på Linux på skrivebordet, er det særlig her de største utfordringene ligger.
— Det er større krav til applikasjonene. For eksempel ser vi at dersom ikke makroer i Excel ikke fungerer i OpenOffice, så velger selskapene ikke å gå over til Linux. Samme ser vi med epost-klienter. Her handler det kun om Outlook eller Lotus Notes. På serversiden har det vært lettere, forteller Knoblich.
Er fornøyde
Knoblich henviste til flere undersøkelser i sitt foredrag under GoOpen-konferansen i Oslo. En av disse undersøkelsene viste at 90 prosent av de spurte var fornøyd med kvaliteten på fri programvareproduktene. På spørsmål om produktet svarte til forventningene, svarte 85 prosent ja.
— 80 prosent av de spurte svarte at fri programvare ville utgjøre 25 prosent av programvareinnkjøp de neste fem årene, fortalte Knoblich. — Det er en økning på alle områder.
Red Hat er en av de eldste Linux-distribusjonene. Selskapet ble dannet i 1995 og har siden den gang blitt registrert på New York-børsen. Selskapet hadde i 2006 en omsetning på 400 millioner dollar. I Norge har selskapet kunder som NAV og StatoilHydro.
— Fri programvare har gjort det mulig for Red Hat å utvikle programvare raskt og billigere enn konkurrentene, mener Knoblich.
Tøff konkurranse
Visepresidenten mener at det å være en fri programvareleverandør stiller krav til selskapet. Det nytter ikke å slappe av.
— Vi må være på tå hev hele tiden dersom vi skal beholde kundene. Dersom vi ikke er gode nok vil kundene si opp avtalen, men fordi dette er fri programvare, vil de kunne fortsette å bruke programvaren, forteller Knoblich. Han mener dette gir kundene mer makt enn når det dreier seg om lukkede programmer med lisensutgifter.
— I fri programvare er det ingen lisensutgifter. Dermed sitter du med all kontrollen, avsluttet han. |
Kartalternativ til det etablerte
Av Trond Husø, SkoleMagasinet
Med kartdata på 335 millioner noder begynner OpenStreetMap å bli et alternativ til Google Maps, Yahoo Maps og andre kartløsninger.
— I enkelte land er vår løsning det mest komplette i forhold til det kommersielle, forteller Andy Allan som er med i OpenStreetMap.
Han bruker selv dataene på sin egen nettside, cycleguides. Her ligger det tilgjengelig data om hvor de beste sykkelrutene i verden er. Det er også data som hvor sykkelparkeringer finnes. OpenStreetMap ble startet i 2004 fordi Steve Coast ønsket å utvilke en kartløsning. Alternativet da var å kjøpe kopibeskyttede kartdata, noe som var, og fortsatt er, svært dyrt. Derfor satte han i gang arbeidet med å bygge opp en database. Verktøyet var en GPS og utvikling. Fem år senere brukes nå databasen til en rekke kartløsninger. Den Allan er mest imponert over er kartet over dyrehagen i Berlin.
— Her har noen entusiaster registrert GPS-data over hele dyrehagen. I tillegg har de laget ikoner slik at det er mulig å se hvor de forskjellige dyrene er i dyrehagen, forteller Allan som ikke tror dette hadde vært mulig å lage med kommersielle kartdata.
— De som leverer denne typen data må forholde seg til hva de tjener penger på. I dag er det kart over veier og slike ting. Det er ingen som vil betale for å ha noen til å gå turer i fjellet eller i skogen for å få denne dataen. Det er slik informasjon vi får til OpenStreetMap, fortsetter han.
Fri programvare
Informasjonen i databasen til OpenStreetMap kommer fra brukere som registrerer GPS-data med sin egen GPS. Allan ser mange likheter med OpenStreetMap og Wikipedia.
— Informasjonen i Wikipedia kommer fra brukere som har en spesiell interesse. Så er det en teknologisk gruppe som utvikler den åpne kildekoden. Det samme gjelder for OpenStreetMap. Vi har flere hundre tusen GPS-brukere som sender inn data, samtidig har vi en utviklergruppe som står bak den tekniske løsningen, forteller Allan.
Arbeidet OpenStreetMap har gjort har ført til en egen åpen standard for kartdata. Fordelen med dette er at det nå er mulig å lage løsninger basert på denne dataformen. Det er en fordel som de kommersielle leverandørene ikke har. Disse systemene har kjøpt inn data fra andre aktører som leverer data i et annet format.
— La oss si at vi har et firma som ønsker å lage en kartløsning bare for Norge. Så viser det seg at løsningen så populær at firmaet velger å hente inn data fra andre land også. Da er det ofte slik at disse dataene kommer i andre formater. Med OpenStreetMap er ikke dette noe problem. All data er i samme format, sier Allan.
Ikke helt komplett
Selv om databasen til OpenStreetMap består av 335 millioner punkter, eller 27 millioner veier – noe som fører til en komprimert XML-fil på 5,7 gigabyte, er den fortsatt ikke komplett. Men den er mer enn god nok til at det er fullt mulig å bruke løsningen til GPS-programmer for biler. Noen land er imidlertid mer komplette enn andre.
— I Nederland donerte et GPS-selskap all kartinformasjon til OpenStreetMap. I Tyskland har vi kartlagt landet helt fra bunnen av. Dette landet blir snart komplett og Tyskland vil da være det første landet i verden som er kartlagt fra bunnen av i OpenStreetMap. Vi regner med at Vest-Europa og Nord-Amerika vil være komplett kartlagt i løpet av et par år, forteller Allan.
Teknologisk endring
I disse dager ruller utviklerne i OpenStreetMap ut siste versjon av APIet. Dette vil sikre dataene bedre og det er lagt inn mange spennende måter å hente data på.
— Det er blant annet mulig å hente ut forskjeller på dataene helt ned på minuttnivå. Dermed vil det være mulig å se kartendringer raskt. Dette er også en fordel OpenStreetMap har i forhold til de kommersielle. Dersom du er ute og kjører bil og ser at en gate er stengt, så kan du sende denne dataen til leverandøren av GPS. Det kan derimot ta opptil ett år før denne informasjonen kommer brukerne til glede. I OpenStreetMap vil endringen skje med en gang, forteller Allan.
På databasenivå velger nå utviklerne å gå bort fra MySQL og over til PostgreSQL. Dette rett og slett fordi systemoperatørene ønsker dette. Utviklerne har imidlertid opplevd flere ulemper med MySQL. I forhold til sikkerhet er det blitt gjort et arbeid, for Allan og de øvrige utviklerne ser at angrep mot kartløsningen vil komme.
— I dag har vi få vandalproblemer, men etter hvert som løsningen blir mer og mer populær forventer vi at det vil komme angrep, sier Allan. |
Hadia i mange kanaler
Av Vidar Alfarnes, SkoleMagasinet
Det er spådd at det kommende stortingsvalget blir det siste der nettet ikke vil være den viktigste kanalen i kampen for å bli folkevalgt. Derfor posisjonerer også stadig flere politikere seg på nettet. En av de aller dyktigste på området er Arbeiderpartiets Hadia Tajik.
— Det er alt dere trenger å huske, røper den friske 25-åringen, og peker opp på lystavla: www.hadia.no
Hadia er fødd i ei lita bygd i Rogaland, av pakistanske foreldre.
— Oppveksten min var en balansegang, og den var full av aviser. Mamma drev en butikk, og jeg leste alt jeg kom over. Etter hvert begynte jeg å skrive, og da om saker som berørte og opprørte meg. Fra og med 2006 har jeg jobbet som politisk rådgiver for ulike Arbeiderparti-statsråder. Til høsten er jeg kandidat for Oslo Ap til stortingsvalget. Jeg kan ingenting om IT, og like lite om teknologi. Men jeg kan litt om kommunikasjon, og har lenge brukt nettet aktivt for å nå ut med budskapet mitt. I dag er jeg å finne på origo, twitter, facebook og YouTube, reklamerer den politiske rådgiveren til Dag Terje Andersen.
— Før i tida samlet folk seg rundt leirbålet for å utveksle historier. I dag samles vi rundt datamaskinene våre, og bruker nettet som vårt tids leirbål. Det har lenge rast en diskusjon om hvor vidt internett er en ropert eller et høreapparat. For meg er det definitivt begge deler, og det gjelder å finne den gode balansen mellom budskapet som skal ut, og innspillene som må komme tilbake.
Til forskjell fra mange andre, har Hadia også tatt i bruk video for presentere seg selv og saker hun brenner for.
— Jeg driver med digital historiefortelling, på en enkel og dramaturgisk måte. Jeg har ideene, skriver manus og spiller selv, men får hjelp av et profesjonelt selskap til tekniske løsninger og selve opptaket. Og der reklamen slutter med stem ditt eller datt, kjøp slik eller så, der er den digitale historiefortellinga til for å engasjere folk. Du snakker til hodet og hjertet, ikke magen.
Tajik snakket også varmt om det Obama-inspirerte www.mittarbeiderparti.no, der betaversjonen nå er klar.
— Vi vil være et 24 timers-parti. www.mittarbeiderpart.no vil også bli svært brukerorientert, der publikum får anledning til å fortelle sine historier.
— Fra og med mai begynner jeg valgkampen for alvor. Følg med på www.hadia.no, reklamerer Arbeiderpartiets Hadia Tajik. |
|
|
